Hjemme igjen.

"Borte bra, men hjemme best" har vi sagt i alle år, og trodd at det var opplest og vedtatt. Men når man reiser fra de kjære kjære og ikke skal se dem igjen på noen måneder, så er det mulig at gamle munnhell sprekker som troll i sola. Det var en stor forskjell på å reise til ...og å reise fra disse tre som vi allerede savner og lengter etter. Trøsten får være at det går fort til jul, uten å trekke fram andre gamle ordtak, så kan det jo vøære at vi har noe å ordne innimellom, som kan hjelpe til med å få tida til å gå. Og så har vi jo noen moderne tekniske nyvinninger som kan hjelpe oss å holde kontakten, da. Heldigvis.

Pluss masse bilder og film som vi snart skal ha visning på for den delen av familien som ikke har vært på tur ...

Her sitter den (stakkars ?) studenten og forbereder seg til eksamen ... Den gikk bra, og nå er han CFI - (som betyr Certified Flight Instructor) Det var anda et skritt videre!
Gratulerer, Jon!

Familien Bakken Bjørseth

Er de ikke skjønne?

Gamlemor har vært på helikoptertur!

Mount Hood

Lørdag 13. okt:

Vi hadde hørt at Mount Hood skulle være et spektakulært skue, og fulle av forventning satte vi kursen østover fra Portland. De første glimtene vi fikk virket lovende, bare se på bildene under. Men legg merke til den lille skydotten langs den nederste ledningen ... Den skulle vise seg å være et enormt tåkehav som skjulte mesteparten av fjellet da vi kom opp. Vel vel. Vi gikk inn i den største tømmerhytta dere kan tenke dere ... og spiste en solid dugurd. Den var ingenting å klage på. Vi gikk oss en liten tur og så oss omkring som best vi kunne, før vi satte kursen hjemover igjen. Vi har i alle fall vært på Mount Hood.

Bjørnar leste på en tavle inne i "hytta" at gjennomsnittlig snødybde på vinteren er ca 7 meter. I så fall er nok de imponerende brøytestikkene for korte ...

Å neida.

Jeg har IKKE blitt så gammel at jeg har glemt hvilken dag sønnen min ble født. Det er bare det at pc'n min er på norsk tidsregning, mens vi er her. (I Oregon) Det må det jo bli litt trøbbel av, for vi står opp og legger oss etter den lokale tiden, men det skjønner ikke den dumme pc'n. He-he.

Noen har fødselsdag

Ja, da er det faktisk 31 år siden jeg var nybakt mamma for første gang. Men visse ting endres aldri ... som for eksempel gleden over å se sin sønns fornøyde fjes. Ting tyder på at det er ganske stort å være blitt pappa, og det er fornøyelig å se de to kose seg sammen.

Vi koser oss vi også, og nyter den tilmålte tid vi har sammen med familien. Det er allerede gått en drøy uke, og vi er over halvveis til hjemreisen ... men den vil vi ikke tenke på.

I morgen blir det utflukt. Vi skal dra opp til et fjell som heter Mount Hood, og er et landemerke i Oregon. Det er synlig på lang lei fra flere hold, blant annet fra Portland. Har søkt på bilder på nettet, og det ser ut til at det kan bli litt av en opplevelse å komme dit. Jon skal snart ha en ny eksamen, så vi drar på tur med Jons "våpenbror" - de kom hit sammen, bodde sammen i skolens leilighet, og nå bor de i samme blokk - tvers over gangen for hverandre.

Greetings from Oregon

På tide med litt oppdatering fra "over there" igjen. Vi har det fortsatt fint, koser masse med vidunderbarnet, og har vært på tur i Noble Woods Park.

Lukas

Det er litt av et mirakel: Et barnebarn! Vakker og velskapt, og vår sønn er blitt pappa! Underlig. Det er da ikke lenge siden han var så liten selv. Jeghusker det helt tydelig. c",)
Vi er i Oregon, USA, og har det bare helt fantastisk. Koser og koser og koser med Lukas...
Vi har vært her i to dager og det er blitt godt over 100 bilder ... Jo, det er noen som er omsvermet, ja.