Å neida, vi gråter da ikke for det. vi kan likevel godt kan ha medfølelser med alle som ikke får den rette påskefølelsen uten et visst antall mil på ski, grave seg ned i tide eller snu uten skam ... Når man bor i Trysil er vi liksom vant til at der er sånn det skal være. Derfor ble dette årets påske en overraskelse. Snøen bare forsvant. Elver og åer er gått opp, og naturens symfonikonsert er i gang for fullt. En formiddag satt det en liten solist i den store furua vi har på vestsida av huset. Kameraet avslørte hvem det var: En rødstrupe. Og siden det er påske, får han (eller hun?) representere den. Dere kjenner vel til legenden om hvordan rødstrupen fikk den røde brystfargen sin? Det er min yndlingsforfatter, Selma Lagerlöf som har skrevet den, og du kan finne den i boka "Kristuslegender." Ethvert bibliotek med respekt for seg selv vil kunne låne deg boka. Min utgave er ikke så gammel, så det er gode sjanser for å få kjøpte den også, om du skulle få "mersmak" på forfatteren.
Påske betyr også familiesamling, og barnebarn er noe av det grommeste vi vet. Vi fikk fire stykker på snaue tre og et halvt år, og alle har vært på påsketur hos Besse og Bessar. Lukas er eldst, tre og et halvt år, og en aktiv liten kar. Levende interessert i det meste, og da svanene også kom på påskeferie var det spennende. Han fikk stifte bekjentskap med kikkerten, og vandret stolt avgårde i håp om å treffe på svanene ... Og endelig gjorde vi det en kveld like før sengetid, og dermed var suksessen et faktum. Han har ennå tilgode å høre dem synge, men det er greit å ha noe i vente også..
1 kommentar:
Her har vi også hatt besøk av barn og barnebarn - herlig! Så fine bilder du tar - du burde sannelig vise fram mer i bloggen din :-)
Klem, Kari
Legg inn en kommentar