Egentlig skulle det vel hete "min lille dal" - men i min barndom var den ikke liten. Det var vår verden, der vi vokste opp og lekte og lærte, lo og gråt, og uten at vi visste det: Forberedte oss på å bli "gangs mennesker" og medlemmer av et samfunn som skulle komme til å ligne mindre og mindre på barndommens rike.
Kanskje er det derfor det er en slik nytelse å være tilbake, stoppe på en veikant og nyte synet av tømmervegger og ballblom. Står de ikke fint til hverandre, da?
2 kommentarer:
Tømmerhuset med ballblommer er vakkert.
Det samme syntes jeg :) Det bare måtte fotograferes.
Legg inn en kommentar